5. feb, 2021

Korona-livet går sin gang...

Vi skriver februar 2021, og vi befinner oss stadig i en verdensomspennende pandemi. Det er stadige pressekonferanser om smitteverntiltak som enten blir strengere eller mindre omfattende. Temaet nå om dagen er de muterte virusene i Storbritannia og Sør-Afrika. Disse er mer smittsomme, og det er usikkerhet om de godkjente vaksinene virker også på mutasjonene. Det er også skjedd at AstraSeneca -vaksinen ikke skal gis til folk over 65 år. Vaksine-planen er nå slik at alle over 18 år ser ut til å kunne bli ferdig vaksinert i august-september. 

I kirken er det nå mye fram og tilbake om planlegging av gudstjenester, konfirmasjonsopplegg og barne-og ungdomsopplegg. Pr i dag er det max 10 på gudstjenester, og folk må melde seg på i forkant. I tillegg kommer staben, kirkevert etc., så vi kan bli 15-16 personer på messene. Når det gjelder konfirmantene, er det mulig å dra på leir eller er det ikke det? Skal vi ha fasteaksjon med dør-til-døraksjon, eller skla vi droppe det iår også ? Slike spørsmål stilles vi ovenfor hele tiden, og det oppleves krevende.Er vi for forsiktige ? Tar vi for store sjanser ? 

En konsekvens av smitten er at grensen mellom Norge og Sverige er så godt som lukket nå. Norge passer på de som kommer inn i landet, og svensk politi passer på at nordmenn ikke kommer inn i Sverige . Men i grensebyen Strømstad har smitten nærmest eksplodert siste ukene. På to uker er smitten 5-doblet, og den sjarmerende sommerbyen er forvandlet til en spøkelsesby. Butikkene har nesten ingen kunder, spisestedene er stengt eller tomme, gatene er folketomme. 

Det er ikke rart at mange kan bli litt lei. Savnet etter det ganske, alminnelige livet er stort.

Tore S

Bilde: Fra konfirmantleir før koronaen. Berøringer var ikke noe å bekymre seg for!