14. apr, 2020

Håndhilsing ?

En ting som har vært veldig spesielt de siste ukene, har vært begrensninger i kroppskontakt. Jeg tenker på våre hilseskikker. Noen klemmer når de møter folk, andre håndhilser. Vi har gjort det så ofte, at det nesten har blitt automatiserte bevegelser. Spesielt er det vanskelig i høytidelige sammenhenger, store dager og anledninger. Da er der mange som savner klemming og håndtrykk.Det har jo vært regnet som god folkeskikk å gjøre det.I mitt yrke har det for mange prester vært vanlig å stå ved utgangen å ta folk i hånda, kanskje ønske god søndag. Selv har jeg ikke pleid å gjøre det, i tilfelle så går jeg et par meter bort fra utgangsdøra slik at de som vil hilse kan det, og de som ikke ønsker det, kan droppe det.

Vi vet at når det gjelder hilsemåter, så er det store kulturelle forskjeller. I østen er det mange som berører håndflatene mor hverandre, og sier : Namaste  . Jeg ser deg. En fin skikk!  I vinter var det endel oppstyr mot at endel kvinner i en moske ikke ville håndhilse på kronprinsen. I media ble det hevdet at håndhilsing er norsk kultur, og at f.eks. innvandrere bør lære seg denne skikken. Det er ok at så skjer, men man kan ikke tvinge folk til å hilse på spesielle måter heller. 

Kanskje vil hilseskikkene våre endre seg nå ? Hvis vi er usikre og redde for smitte i lang tid framover, månedene går, og vi blir vant til å hilse uten berøring. Hva da ? Ja, kanskje hilseskikkene vil endre seg. Selv om jeg selv er veldig komfortabel med håndhilsing, så tenker jeg at det likevel blir rart når myndighetene gir klarsignal til berøringshilsener. Kanskje usikkerheten slår oss, kan vi virkelig være helt sikre på at den andre er virusfri ?

14.4.20   Tore S