Corona-blogg

29. mar, 2020

I vår globaliserte tid har vi blitt vant med å reise mye. Det er nesten selvsagt at vi reiser hvor vi vil. Har du lyst til å tilbringe vinteren i Spania, kan man det (teoretisk, lommeboka bestemmer også litt...), vil vi til Macchu Piccu i Latin-Amerika drar vi dit, vil vi til Grungedal i Vinje tar vi bilen dit. Det er lett å glemme at vi skal ikke langt tilbake i tid før det var helt annerledes. Når jeg var gutt, var "drømmen" å komme seg til Sverige eller Danmark på telttur. Ungdommens rnye reisevaner begynte egentlig i 1972. Da begynte jernbaneselskapene å selge Interrail-billetter for en måneds reise. For ungdommer  på 70-tallet var dette inngangen til en tilværelse der reiser ble en del av det vanlige. Selv var jeg på Interrail i 1973, og kunne som 17-åring oppleve Spania, Jugoslavia og Eiffeltårnet uten noen foreldre på nært hold.

Jeg har lest om predikanten Hans Nilsen Hauge. Han ble flere ganger fengslet rundt i Norge. Tidvis var lovbruddet at han reiste rundt i landet uten pass. Tidlig 1800-tallet måtte man faktisk ha pass for å reise her i landet. Slik er det i mange land i dag.Russland og Kina, ingen reiser fritt der. Kanskje jeg ikke er helt oppdatert. men det hart vært slik til nylig.

Ettersom klimakrisen kom, har mange problematisert all reisinga vår. Det snakkes om flyskam og karbonavtrykk. Men med de billige flyreisene er det ikke lett å la være. Noen som skal til Roma i helgen ? 

Nå blør reiselivet. I mange land er reiseliv den viktigste næringen. Over store deler av verden er det fare for utallige konkurser. Vil man komme tilbake noengang til hvordan det var ?

Kanskje ikke. Mange spår at den voldsomme reisinga vår ikke kan fortsette. At dette ikke er bærekraftig. På kort sikt blir det vanskelig nok å komme seg til Sverige, men man letter vel litt på reiserestriksjonene etterhvert. Da kan vi kanskje dra på hytta igjen. Ser i avisene at politiet prioriterer (?)  å avsløre "oppholdskriminelle" i norske hytter. Kjenner at jeg etter noen rolige uker kunne ha lyst på en tur på hytta, men jeg får vente med det. Jeg tror jeg drar til Dalen på dagstur ! (De har god kaffe der).

Tore S

25. mar, 2020

For tiden er vi inne i en 40-dager lang fastetid før påske. I kirken er det sterke tradisjoner for at kristne har praktisert faste aktivt. Spist mindre, unngått kjøtt, kanskje også alkohol. Nå sliter hele verden med corona- pandemien, og et ord vi hører stadig nå er karantene. Smittede får sykdommen etter kanskje en drøy uke, og sitter man 14 dager i karantene kan man se om man er blitt syk, uten å ha smittet andre i ventetiden.

Ordet har bakgrunn fra svartedauden. Vi kjenner jo til at smitten kom til vårt land med et skip til Bergen i 1349.Men skip med potensiell smitte kom jo til mange havnebyer rundt i Europa, f.eks. den storslagne italienske byen Venezia. For å hindre smitten påla byen ankommende skip at de måtte ligge i havna i 40 dager, før de fikk legge til land og losse varer. Da visste de at smitte ikke var på skipet.På italiensk har ordet quarantino denne betydningen med 40 dager. Og det har altså blitt til ordet karantene som brukes over store deler av verden. Quaresima er forøvrig det italienske ordet for 40 dagers faste.Fastetiden i norske kirker blir nok lite praktisert, men nå er vi altså tvunget til begrensninger i vår livsstil likevel.Unngå nærkontakt, unngå forsamlinger, forsiktighet med shopping, unngå unødvendig reising.Hvem skulle trodd det for noen måneder siden? 
Svartedauden hadde enorme konsekvenser i Norge. Vi vet vel ikke akkurat hvor mange som mistet livet, men  kanskje mer enn en tredjedel. Over halvparten av gårdsbrukene ble etterhvert lagt ned. Norge var et stolt land med besittelser rundt i hele Nordsjøen, men nå ble landet så svakt at vi mistet vår selvstendighet, og ble underordnet Danmark i 400 år. Mange i Norge har etternavnet Ødegård. Det henspiller nettopp på dette, at familier etterhvert tok over forlatte gårder og gjenopptok driften der.

Det er skummelt å høre om svartedaudens konsekvenser. Og for all del, vi er jo absolutt ikke der nå! Så langt derifra! Men det vi må håndtere er usikkerheten. Hvor lenge varer det? Når kan vi begynne å planlegge den vanlige hverdagen igjen ? Det er ganske krevende.Men det er greit å vite at pandemier er alvorlig, og det er greit å vite bakgrunnen for vårt ord karantene.

Tore S

 

 

 

 

22. mar, 2020

Sitter i prestegarden en søndag i mars. Dagens gudstjeneste på Betel var avlyst.I kirken har vi de siste dagene tenkt på hva vi kan gjøre nå.? Mye er avlyst, hva kan vi egentlig gjøre  ? Vi vil gjerne være tilgjengelige for samtale, primært på telefon.Men hva med andakter og gudstenester ? I Øvre Telemark prosti har vi nå et opplegg  hvor vi har en sterkt forkortet gudstjeneste hver søndag på facebook. Denne går på omgang mellom prestene, og undertegnede skal delta 2.påskedag.Disse blir tatt opp i Heddal låvekirke.På hverdager blir det lagt ut korte videoer med ord for dagen. Dette finner vi altså på facebook til Øvre Telemark prosti. En lenke finner vi på prostiets nettside ovretelemark.no. Ellers har prestene  blitt oppfordret til å studere ulike temaer, arbeide med lokale liturgier el.l. Legge inn stoff på nettsider er også noe vi kan gjøre.I dag har jeg for første gang lagt ut et par videoer på denne nettsiden.Se under Moland kyrkje og Nattverden.

Folk i  og utenfor kirken er sårbare for dette viruset.Vi kan trøste hverandre, vi kan be for hverandre; men hva betyr bønn i dette tilfelle? Ber vi om å bli friske? Ja, det gjør vi jo, samtidig som vi vet at vi kan både bli syke og kanskje i noen tilfelle dø.Primært er det vel slik at vi overgir oss i Guds hender, overlater oss i Guds omsorg. Når vi ble døpt, er det et løfte om at han skal være med oss alle dager. Men vi vet at alle kan rammes av vonde ting, også troende.Men på et vis kan Gud (Jesus) være med oss og nær oss også i våre vanskeligste stunder. Både troende og ikke-troende risikerer å bli syke, der er vi altså i samme båt. Bilde: En Maria-figur ved Fyresvatn

20. mar, 2020

Hytta er viktig for mange nordmenn. De siste tiårene har mange fått hytte som kan være større og mer luksuriøs enn fast bopel. Med føringer om å passe på å ikke smitte andre , har mange tenkt tanken: Kanskje det kan være fint å være på hytta. Sitte alene der, gå på en skitur for dagen. ikke møte andre. Jeg selv tenkte tanken forrige helg (14-15.mars). Jeg begynte så smått å pakke. Ski og staver inn i bilen. Fram med den relativt nye skidressen. Men så dukket det opp en sms fra hyttekommunen. "Kommunen ber personer som har bostedsadresse utenom kommunen om ikke å reise på hytta, men oppholde seg på det faste bosted". Jeg ble tankefull, begynte å tvile litt, men tenkte at fikk jeg symptomer på sykdom, kunne jeg på kort tid sette meg i bilen å reise hjem, for så å oppsøke lege der.

Og det ble morgen, neste dag. Fortsatt litt usikker, og en ny sms fra hyttekommunen: "Kommunen registrerer stor aktivitet i hyttefelt og også på spredt beliggende hytter. Vi vil sterkt oppfordre de som er i sin fritidsbolig om å returnere til bostedskommunen." Saken var klar. Jeg dro ikke på hytta! Greit å forholde seg til myndighetenes oppfordringer og pålegg! Det har i ettertid kommet et pålegg fra statlig hold om dette. Først var det tenkt et forbud om å dra til fritidsbolig i annen kommune, men det ble rettet til nei til overnatting i egen hytte. Det er kanskje greit, for da kan man sjekke at alt er i orden, evnt. måke snø fra taket, evnt. ta en lunsj etter en skitur. 

Neste gang jeg drar på hytta ? Etter at myndighetene gir klarsignal til det !

18. mar, 2020

Hvilken tid vi er inne i nå! Alvoret har senket seg inn over oss de siste dagene. Landet stenges ned. Myndigheter og landets ledere sentralt og lokalt arbeider på høygir for å komme med egnede tiltak. Dette er uten tvil den mest gjennomgripende hendelse etter krigen, og når det gjelder epidemier må vi iallefall tilbake til spanskesyken for 100 år siden for å finne noe som ligner.

I kirken har også viruset fått store konsekvenser. Nesten alt er blitt avlyst. Vi har det meste av kontakten nå pr. telefon og e-post/sosiale medier. Dåp blir avlyst, og nå ser det ut til at vi ikke får fullført konfirmantåret i vår. Vi vurderer å flytte konfirmasjonen til slutten av august. Gravferden kan vi ha, men da med bare de nærmeste til stede. Hvis det er ønskelig, kan man velge kremasjon, og vente med seremoni til krisetiltakene tar slutt. I morgen skulle jeg egentlig til Seljord på prestemøte, men nå er det bestemt at møte skal være på Skype. Det er noe jeg aldri har brukt før, så før i dag registrerte jeg meg som bruker, og testet ut dette med prost Asgeir, og vi fikk det til å funke. Var i helgen i Asker, og oppsøkte et par shoppingsentre. Det var surrealistisk- Lite med folk, spisesteder var for det meste stengt, brillebutikker stengt, antibac og engangshansker plassert ut overalt. Hvor lenge skal dette vare ? Vi vet ikke.

Landets og kommunal ledelse har store utfordringer nå, og jeg ser at mange kommer med kritikk. Men våre ledere står foran vanskelige avgjørelser, de gjør så godt de kan, og det de trenger er snarere oppmuntringer og støtte. Kirken kommer til å være på lavbluss framover. Da vi skal begrense fysiske møter, så får vi bruke telefon og sosiale medier. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, det er naturlig å være litt redd, ikke minst for våre nærmeste. Noen av oss vil bli smittet, noen vi kjenner vil sannysynligvis bli syke, noen kan kanskje  også risikere å dø. Vi har tøffe dager foran oss, men sammen skal vi gjøre alt for å komme gjennom det, i håp om at hverdagen  vil vende tilbake så fort som mulig.

På lørdag var jeg på tur med hunden. Så mye folk på tur ! Så mye folk ute med hund! Så det er noe vi kan gjøre, se på TV, lese, gå på tur, prate med folk på telefon.

Legger ut nye innlegg 2-3 ganger i uka.

18.3  Tore S