Korona-blogg

20. nov, 2020

Jeg blar endel i aviser om dagen. Dagsaviser fra de skandinaviske land. Og det er et mye større fokus på koronaen nå, enn bare for noen uker siden. Smitte dukker opp overalt, og nå sitter til og med kongen og dronningen i karantene (en ansatt på slottet var smittet). Tallene er dystre, tiltakene blir strengere.  Med regelen om max 5 på besøk i private hjem, kan jeg ikke ha f.eks. konfirmanter i prestegården. Da bruker vi kirken inntil videre.

Men så lyder det fra ekspertene. Det er håp, for gode vaksiner er på vei. Man tror at det er når et flertall av folk har tatt vaksine, at vi kan se en markant nedgang av smitte. Og det sies at effekten først vil vise seg kanskje andre halvår 2021. 

Men vil folk ta vaksinen ?  Jeg håper det. Uten vaksiner kan pandemien ha ekstreme utslag for alt i store deler av verden. Tiltakene fortsetter, økonomiene kan kollapse, reiselivsbransjen kan nærmest gå kollektivt konkurs osv.  Hva er egentlig en vaksine ? Jo, det betyr jo at vi får en sprøyte med koronavirus, som vel og merke er døde eller svekket. Når dette smittestoffet kommer inn i kroppen, begynner kroppen å produsere antistoffer, og vi blir da mer eller mindre immun mot ny smitte.

Vaksiner kom i bruk på 17-1800-tallet, og en av de første vellykkede vaksiner var mot sykdommen kopper. I 1979 ble denne sykdommen erklært utryddet av WHO. Vaksiner har hatt en enorm positiv betydning for folkehelsen i hele verden.  Mange alvorlige sykdommer har man fått kontroll over. I dag har det utbredt seg en skepsis mot vaksiner i visse miljøer, så det er trolig at en god del mennesker ikke vil ta koronavaksinen. Dette er litt forståelig. Mange husker svineinfluensavaksinen. Flere fikk alvorlige ettervirkninger av den, endel barn fikk såkalt søvnapne.Det er forståelig at noen er redde for uheldige bivirkninger. Men derfor gis det godkjenning av vaksiner, først når de er testet ut på et tilstrekkelig antall personer. Da skal sannsynligheten for bivirkninger være svært liten. Om man ikke tar vaksinen med en gang den blir tilgjengelig, så kan man jo ta den etter noen uker. Men mange mener altså at det er vaksinene som er nødvendig for å komme tilbake til hverdagen.

10. nov, 2020

I går var jeg innom kjøpesenteret på Åmot i Vinje. Inne på senteret var det kommet opp juletre, og rett foran treet stod et håndsprit-stativ. Tenker at dette symboliserer årets jul på en treffende måte. Jula i år blir annerledes. I kirken er vi svært usikre på hva vi får til denne gangen. Med max 50 i  kirken blir det krevende å få de tradisjonelle arrangementene på plass. Konserter med kor og korps ser ut til å måtte utgå i år. Til nå har vi ikke hatt påmelding til kirkelige arrangementer, men vi regner med at det blir påmelding til kirkekontoret når det gjelder lysmesse med konfirmantene, og når det gjelder svartjoleftan ( i år trolig flyttet til Moland kyrkje). Julaften blir det og påmelding. Vi får og utfordringer med skolegudstjenesten. Hvis disse skal gå sin gang, så må vi dele opp skolen i to eller tre grupper.

Forøvrig blir det inntil videre ikke nattverd på gudstjenestene. Dåp har vi fortsatt, om nødvendig med en egen dåpsgudstjeneste. Bare ta kontakt!

Nå blir vi jo oppfordret til å omgås mindre,ikke be flere  enn 5 hjem privat. Dette går jo ut over mange familiers juletradisjoner med familemiddager og tilstelninger. Juletrefester blir avlyst. Nei, det blir ingen vanlig jul i år. 
Et lyspunkt : Det er meldt at  det er utviklet en vaksine som kan gi ca 90 % av folket immunitet.

7. nov, 2020

Over store deler av landet finnes det turistforeningshytter. Her kan man overnatte for en billig penge, og nettet av hytter gjør det enklere å gå i fjellet. Når man forlater hytta skal man selvfølgelig rydde og vaske etter seg. Normalt kan man oppsøke hyttene uten noen form for forhåndsbestilling, det er også mulig med dagsbesøk. 
I koronatiden er dette endret. Det kreves forhåndsbestilling, og bekreftelse på at man får plass. På hyttene har de satt ut håndsprit, engangshansker og spray for å vaske overflater. Disse tiltakene har medført færre turister på Hyttene.

Jeg overnattet på Hovstøyl denne uken. Den ligger en times vandring fra Nøs i Fyresdal. Hytta er åpen, og har proviant. Den ligger langs leden fra Åmli til Hovden. Dette er den nordligste hytte i Fyresdal, og er også den eldste hytta til Aust-Agder turistforening (1958).

7.11.20

29. okt, 2020

Onsdag 28,10 skulle vi ha et arrangement i prestegården her i Fyresdal. Men så kom det en ny anbefaling fra myndighetene ; ikke flere enn 5 gjester i private hjem. Det var vel mere en anbefaling enn et påpud, men vi valgte å flytte arrangementet til Betel, kyrkjelydshuset i Folkestadbyen.

Så er spørsmålet, er prestegården et privat hjem ? I tidligere tider har prestegården ofte blitt sett på som et halvoffentlig hus. Forbipasserende kunne tidvis spørre om husrom her, og biskopen hadde et eget gjesterom her, og der det var store eller flere stuer var det muligheter for kirkelige og kulturelle arrangementer. I prestegården har både min forgjenger og jeg selv brukt to av stuene til konfirmantsamlinger, kirkekaffe og andre ting. Så egentlig er prestegården ikke helt bare et privat hjem. 

For noen få år siden var det boplikt for prestene. Det var en del av jobben å bo i prestegården. Da boplikten ble opphevet for en 5-10 år siden, ble prestegårdene definert som rent private hjem. Det stod presten fritt å bosette seg både i kommunen eller i en annen kommune. Flere prestegårder er solgt til private, og når prestestillinger utlyses nå, utlyses de som regel ikke lenger med tilgang til bolig. Prestene må som andre kjøpe eller leie hus på egen hånd; og da til markedspris.

Foreløbig er prestegården i Fyresdal tilgjengelig for den lokale presten, men dette kan endre seg etterhvert. Noen steder er prestegården solgt til presten som bor der, men dette er ikke aktuelt her i Fyresdal.

Koronaen får store konsekvenser for alle, også kyrkja her i kommunen. Så inntil videre vil prestegården ikke bli brukt til kirkelige arrangementer, for prestegården er altså å regne som et privat hjem.

29.10.20   Tore S