Om kollekt og takkoffer

22.1.20

Når kollektposen går rundt i kirken på en gudstjeneste; hva tenker vi om det ? Blir vi glade, sure, tenker at det hører nå engang med i kirka. De fleste gudstjenester har dette innslaget. Av og til med poser, en og annen gang går vi rundt  alteret (som i Moland kirke betyr at vi må gjennom flere rom i den østlige del av kirken).Og noen ganger har vi ikke dette. I Valdres kom det engang noen foreldre og spurte om vi ikke kunne droppe kollekten på konfirmasjonsgudstjenesten. Og det gjorde vi! 

For tiden er det et satsningsområde i vårt bispedømme at man setter fokus på dette med givertjeneste i menigheten. Altså ikke bare kollekten, men at man også har givere som gir et fast beløp f.eks.hver måned . Prestene er sterkt oppfordret til å ta opp dette temaet i 2020, så derfor disse skriverier. Det kommer også en temagudstjeneste om dette i nær framtid.

Saken er at i den kristne tro oppfordres en til gavmildhet. Med sin tid, med sine penger, med sitt hus eller annet. I den første kristne tid hadde de ikke kirker, da var det kanskje den med størst stue som samlet folk til møter og gudstjenester. Et vers som dukker ofte opp når det er snakk om kollekt. er ordet fra 2.Kor 9.7: " Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av  tvang, for Gud elsker en glad giver".  

En glad giver, altså. Det er viktig å undrestreke at det er helt frivillig å gi i kirken. Det er helt OK å la offerposen passere deg i kirken, uten å legge noe opp i den. Kanskje gir man til en organisasjon man er glad i, da kan vel det være nok. Kanskje er man ikke så glad i den organisasjon som skal ha offeret, og gir derfor ingenting. Ok det også! En utfordring i våre dager er at folk ikke har på seg kontanter. Da er det jo naturlig at man ikke har noe å gi! Men så er det altså innført adgang til å gi på VIPPS. 

Noen synes det er flaut å ikke gi i kirken, føler seg kanskje litt beklemt. Det kan være dåpsfolk som har mer enn nok annet å tenke på. Min egen mor syntes det er veldig vanskelig å ikke gi noe, så hvis jeg er med, og hun ikke har penger, så sørger jeg for å låne henne eller gi henne en seddel.

Mange av ofringene i kirken går til menighetens eget arbeid, f.eks. barne og ungdomsarbeid. Men det er også endel  andre formål som også er med hvert år. Julekvelden er det Kirkens nødhjelp, andre dager kan det være f.eks.Redd barna eller Kirkens SOS.Flere ganger i året gir vi til misjonsprosjektet i Nepal. Det er soknerådet som har hovedansvaret for hvem ofringene går til, dette ansvaret kan delegeres til staben.

"Gud elsker en glad giver"! Er du ikke glad ved å gi 200 kroner, gi hundre. Ikke glad ved å gi 100 kr, gi 50. Husk at det er flere måter å gi på. Noen i Fyresdal har vært med på besøkstjeneste i Kleivgrend skogsleir. Det er også en måte å gi på. Noen er ledere elle trenere i idrettslag og musikklag. Det er også en måte å gi på. Det handler om å engasjere seg i samfunnet, finne ut hva en vil være med på, og rett og slett trene seg selv opp til å bli mer generøs. 

Tore S

Vitenskap eller tro ?

24.1.20 

Det hender jeg blir spurt om mitt forhold til naturvitenskap og forskning. Det virker som om en del tenker at folk i kirken tror på bibelen, men de som spør former sitt livssyn etter vitenskapen. En grunnleggende verdi i kristendommen er sannhet. "Vær sannheten tro i kjærlighet", sier Paulus.I dag er sannhet en litt truet verdi. I løpet av de siste årene har vi hørt mye om "fake news" og alternative fakta. Enkelte politiske ledere bryr seg ikke om fakta, de lager sine egne. Sannhet er en utrolig viktig verdi, men altså "i kjærlighet".

Naturvitenskapen er kanskje den viktigste vitenskapsgrenen vi har. Hvordan finner vi ut hvordan verden rundt oss er; verdensrommet og planetene, hvordan er naturen å forstå, hvordan er ting blitt til ? Den viktigste måte å finne ut dette på, er naturvitenskap. Denne  handler ikke minst  om hvilken metode man bruker for å finne ut av disse spørsmålene. Man gransker naturen med måleinstrumenter, med apparater , man samler inn fakta, og disse skal dokumenteres godt.  Når man har gjort det, da kommer man med en teori om hvordan et naturvitenskapelig fenomen er å forstå. Dagens vitenskapelige sannheter  handler om en rekke slike teorier, og utgjør grunnlaget for hvordan vi forstår naturen rundt oss. Disse teoriene er tidvis oppe til debatt. Man har ofte tatt feil, man gjør nye observasjoner, nye funn, og da kan nye teorier presenteres som er mer i samklang med ny kunnskap. Viktig for en vitenskapsmann er at en er glad i fakta og kunnskap, og ikke er ute etter annet enn det som er sett og observert. God vitenskap er slik jeg ser det ikke i konflikt med ulike livssyn eller religioner, for den svarer rett og slett ikke på annet enn hva vi ser og observerer rundt oss.Om Gud finnes eller ikke, er vel ikke vitenskapens oppgave å finne ut av ? Derfor finnes det mange dyktige ateistiske forskere , men også mange dyktige  religiøse forskere. En viktig side med vitenskapelig metodeer at man alltid er villig til å forlate gjeldende teorier, dersom man gjør nye funn som gjør gamle teorier ugyldige.

Så hvis jeg i framtida får spørsmål om hvilket syn jeg har på vitenskap , og spesielt naturvitenskap, så er svaret at det er noe jeg 100 % støtter. Hva vi gjør med denne kunnskapen er en annen sak. For denne vitenskapen gir ikke svar på etiske spørsmål og dilemmaer som tilværelsen jo er full av. Og det er viktig. Derfor trenger vi også etisk refleksjon på flere nivåer, både med filosofiske, ideologiske og evnt. religiøse utgangspunkter. Men her kommer vi til ulike konklusjoner. For etiske spørsmål er ofte vanskelige!

Tore S  ( tidl. stått i Sør-Aurdal menighetsblad).

Hvordan fotografere i kirken ?

28.1.20

Jeg har vært og sett på mange kirker. Ofte har jeg hatt lyst til å ta bilder innendørs, f.eks. i gamle stavkirker. Men så får jeg høre at det ikke er tillatt å ta bilder. Tidvis får jeg høre at det er bilder med blitz man ikke får ta. Dette gjelder altså når en er turist i kirken. I Fyresdal er det ingen begrensninger i fotografering når man er i kirken når det ikke er noe arrangement der. 

Men hva med fotografering under gudstjenester og kirkelige handlinger ? Under en gudstjeneste skal man være tilbakeholden med å ta bilder, og gjør man det, bør man være diskret. Når det er innslag med sang og musikk, eller utdeling av f.eks. 4-årsbok, hender det at noen vil ta bilder, og det er O.K.

Hva med dåp? I dag har "alle" gode fotoapparater på sin mobiltelefon, og man kan godt fotografere under dåpsseremonien. Men da fra der man sitter. Prøv å unngå å gå rundt i kirken under dåpen. Folk bør heller ikke gå helt fram til døpefonten . Vær oppmerksom på at det er fint å ta bilder etter gudstjenesten. Ett med dåpsbarn og foreldre og søsken, kanskje ett med dåpsbarn og faddere, ett kanskje med besteforeldre ? Det er da fint å ta bilder  ved døpefonten.Om man ønsker det kan presten også være med på noen bilder.

Hva med vigsler ? Når folk gifter seg er det ønsker om både fotografering og kanskje video. Det er litt opptil brudeparet hvordan man regulerer dette. Noen har gitt i oppdrag til en person å ta bilder. Det er spesielt  egnet å ta bilder under salmesang. Husk at mye blitzfotografering kan virke noe forstyrrende i seremonien. Video kan tas, men da enten fra galleriet eller fra nede i kirken. Plassen oppe i koret er reservert brudepar, forlovere , evnt. foreldre og prest. Etter at vigselen er over, går brudeparet ut under brudemarsj, og så går alle andre også ut. Det er helt greit å komme inn igjen i kirken etter en stund, for så å ta flere bilder.

Hva med gravferd ?

Det er naturlig å være mer tilbakeholdende med fotografering under gravferd, enn under de andre handlingene. Men det er ok at noen de etterlatte har bestemt, tar bilde av f.eks. kisten før seremonien begynner. Under seremonien inne, anbefaler jeg at man helst unngår å ta bilder. Når man er ute på kirkegården, og ved grava, kan man godt ta bilder, men gjør det i tilfelle diskret, og stå gjerne litt i bakgrunnen. Gravferd er en viktig hending, og når jeg ser på bilder fra gamle dager, ser vi at noen tok bilder fra gravferder da. Det er litt fint for ettertiden å se hvordan det foregikk før i tiden. Hvis de etterlatte ønsker det annerledes enn det jeg her skriver, er det ok. Det hender at noen ønsker å videooverføre en seremoni, fordi det er kanskje nære slektninger som oppholder seg i utlandet, og likevel vil se seremonien. Slike ønsker bør tas opp med prest på forhånd.Under visse forutsetninger er der greit.

Siden jeg selv tar mye bilder, vil jeg gjerne legge til rette for at det kan tas bilder i kirken. Men gjør det diskret, med respekt, og ikke gå rundt i kirken under seremonien.I etterkant av gudstjenester og kirkelige handlinger er det fritt fram for å  fotografere..

Tore S

 

Allsang i Fyresdal

Ny sangbok !

13.2.20

De fleste har et forhold til allsang. Fra min skolegang sang vi mange gamle klassikere av folk som Prøysen, Margrethe Munthe , Aa. O. Vinje (Blåmann, blåmann). Skolen la stor vekt på sang, og til tider var det rett og slett et fag som het "sang". I dag synger vi mindre. Men vi har mye fokus på flinke folk som synger alene eller i gruppe.Og så alle disse talentkonkurransene på TV. 

I kirken har vi jo tradisjon for å synge salmer, sanger med et kristent innhold. I kirkelige seremonier skal det gjerne være en 2-3 salmer. I noen grad er vi åpne for enkelte sanger som ikke har et tydelig kristent innhold,det er også fine sanger. Tenk på "Gjev meg handa di" eller "Den fyrste song". Når det gjelder solosanger er det mere fritt. Jeg har vært prest i Trøndelag, og der var "Lys og varme" av Åge Aleksandersen mye brukt i gravferder som solosang.

Når vi i kirka arrangerer allsangkveld i prestegården, eller formiddagstreff på Betel, da blir det jo at vi synger endel allsanger. Og nylig har vi kjøpt inn nye sangbøker. Bøker med både salmer og vanlige, allmene sanger. Så derfor vil vi synge noen salmer, men minst like mange sanger av folk som Prøysen, Erik Bye, Evert Taube og Vinje.  

I kirken vil vi slå et slag for allsangen, så velkommen til formiddagstreff på Betel, eller allsangkveld i prestegården. På Betel vil vi og ha med et kulturinnslag. F. eks. bilder på prosjektor fra grender og fjell i Fyresdal, et kåseri, kanskje vi har en gjest på besøk. Og så blir det en god kaffestund. 

Tore

Fadervår - kirkens hovedbønn

10.3.20

Det er en stor frihet i den kristne bønn. Vi kan be stående, sittende, liggende. Vi kan be med åpne øyne eller lukkede øyne. Vi er frie til å formulere bønnene som vi vil. Hvem retter vi bønnen til ? Vi kan be til Gud, til Faderen (som i Fadervår), til Herre, til Kristus, til Jesus. Vi kan avslutte bønnen med "...i Jesu navn.Amen" . Amen betyr at det vi har bedt skal bli som vi har sagt. At dette må bli stående fast. Vi snakker også om stille bønn, At vi ber inne i oss, at vi tenker på noen vi har kjær el.l.

Disiplene til Jesus synes det var for få regler når det handlet om bønn. For de så religiøse rundt seg, og de hadde strenge regler for hvordan en skulle be, og hvor ofte man skulle be. Så når disiplene spurte om hvordan de skulle be, så lærte Jesus dem Fader vår.

 

Aldri redd for mørkets mak!

Stjernene vil lyse;

med et Fadervår i pakt

skal du aldri gyse.

 

I dag er det kommet ny oversettelse i denne bønnen. Nå heter det " Vår Far".

I kirken leder liturgen i denne bønnen, og det er fint at menigheten blir med. 

 

Vår Far i himmelen!

Lat namnet ditt helgast.

Lat riket ditt koma.

Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.

Gjev oss i dag vårt daglege brød,

og tilgjev oss vår skuld,

slik vi og tilgjev våre skuldnarar.

Og lat oss ikkje koma i freisting,

men frels oss frå det vonde.

For riket er ditt

og makta og æra i all æve.

Amen.

 

Innholdet i bønnen sier noe om hva som er viktig i den kristne tro. Bønnen er også fin å bruke privat. Hvis man har et personlig andaktsliv, er det naturlig å inkludere denne bønnen der.

Tore